Dyrk lunsjen!

Nå er det trendy å hente mat fra balkongen.

Trenden med å dyrke egen mat tok av etter at Michelle Obama etablerte en kjøkkenhage utenfor Det hvite hus i 2007. Interessen spredde seg raskt til Norge, og nå spirer det i bakgårder, på balkonger og felles takterrasser over hele hovedstaden.

Helene Gallis har de siste årene organisert kurs for flere tusen ferske bybønder:
– Folk trekkes mot det som er ekte og tar tid, forteller hun.
– Å følge et frø fra det puttes i jorden til det begynner å spire er en langsom prosess, og det motsatte av å kjøpe ferdigmat.

Gallis er forfatter av boken «Dyrk byen – håndbok for urbane bønder» og daglig leder hos Nabolagshager. Hun anbefaler nybegynnere å prøve seg på salat og reddik, som gror fort.
– Du sår på våren og høster før Sankthans. Deretter kan du reise bort i fellesferien uten å tenke på vanning. Når du kommer hjem i august kan du så på nytt, forklarer hun. Jordbærplanter er også enkle å få til på balkongen, det samme gjelder bønner og sukkererter. Det er bare å ta i bruk alt du har av balkongkasser, potter og krukker!

Hvem kunne vel ikke tenke seg å ha sødmefylte cherrytomater rett utenfor balkongdøren?

– Det er herlig å kunne plukke ferske grønnsaker når man trenger det, sier Gallis. – Men husk at tomatplanter må vannes gjennom hele sommeren! Den vanligste feilen bybønder gjør, er å glemme
sommerens ferieplaner når frøene såes i april. Heldigvis finnes det flere gode selvvanningspotter tilgjengelig på nettet og i hagebutikker. Kanskje har du også gode naboer som kan stille opp?

Felles for deltakerne på Helene Gallis kurs, er at de i utgangspunktet kan lite om dyrking.
– Før gikk denne type kunnskap i arv gjennom generasjoner, men det ser ut til å ha stoppet opp de siste 20-30 årene. Voksne i dag kan ikke mye, men er gira på å lære. Noen gjør det for maten sin skyld, andre av estetiske grunner eller fordi de vil oppleve noe meningsfylt sammen med barna sine. Andre igjen er miljøengasjerte, forteller Gallis, og legger til at interessen har dukket opp i
alle samfunnslag.

Å dyrke frem sin egen mat gir en voldsom mestringsfølelse. Og nettopp det mener Helene Gallis er en av de største fordelene ved å ha sin egen urbane kjøkkenhage.
– Det viktigste er å ha lave skuldre og tørre å feile. Jeg sår mye forskjellig og regner med at halvparten ikke klarer seg. Så blir jeg kjempeglad og stolt over plantene som overlever!