Din nærmeste feriekoloni

Etterstad kolonihager er et åpent lite samfunn der du kan møte hyggelige beboere og eksotiske dyr.

Midt i Etterstad kolonihager svever et rødt lite fly. I treet like ved står tegnefilmfiguren Minions. En diger øyenstikker har landet på hekken, mens like under ligger en krokodille og et pinnsvin og titter opp på deg. – Dette er høydepunktet for alle barnehagebarn på tur i området her, sier Simen Andresen, som til vanlig bor på Bøler, men bruker mye av fritiden sin på å pønske ut nye attraksjoner i hageparsellen sin. – Det begynte med dette Juli-treet og så bare har det ballet på seg, sier han.

Matauk i byen

Midt mellom Vålerenga og Kværnerdalen ligger en av Oslos minste, men mest sjarmerende kolonihager. I mer enn 100 år har Osloboere dyrket frukttrær og funnet rekreasjon på løkka der Vålerenga fotballklubb ble startet.

Da Gjøvikbanen i sin tid ble bygget, ble en flik av Etterstadsletta liggende mellom sporene og bygrensen ved Vålerenga. I 1908 ga kommunen det 14 mål store området til Det kongelige Selskap for Norges Vel og Havedyrkingens Venner. Og ganske raskt var det full matauk på parsellene. Etterhvert bygget folk hytter på tomtene, alt etter økonomi og evner. – Vålerenga var det mest fattige området i byen, og det er kanskje det som har gjort at dette er den mest mangfoldige kolonihagen vi har, sier Kari Gjønnes Foldvik. – Det er jo vi som lager den fine utsikten for bygårdene rundt i området her, sier Andresen.

Værsågod!

Alle parsellene er like store. Men hyttene varierer i størrelse, form og farge. En av hyttene ble i sin tid flyttet fra Verdensutstillingen i Frognerparken. En annen er helt ny og arkitekttegnet. Men de fleste er påbyggingsprosjekter som begynte med et lite hageskur i mellomkrigstiden. Og alle har frukttrær og nyttevekster. Selv har Foldvik dyrket både mais, rødbeter og pærer. Andresen har noen år så mye plommer at han setter ut skåler med frukt på hekketoppen. – Vi kan jo ikke få i oss 50 kilo frukt alene. Så jeg skriver «Vær så snill å spis» på en lapp, sier han.

Offentlig park

Andresen kom over en ubebygget parselltomt en gang på åttitallet – på den tiden han pleide å besøke bestemoren på sykehjemmet like ved. Han gikk i gang med å bygge en liten hytte, og siden da har han og kona Inger Helen Giltvedt vært ihuga kolonister. – Det er jo en egen livsstil. Men det burde vært skrevet ut på blå resept. Når vi passerer hovedporten legger vi fra oss byens og hverdagens stress. Da senkes blodtrykket, sier han. Og noe av den følelsen kan de som besøker kolonihagen også nyte. – Jeg bodde i bygården rett ved siden av her i mange år, men tenkte aldri at jeg kunne gå inn her før jeg fikk meg egen hytte, sier Foldvik. – Mange tror at det er så privat her, men det er jo en offentlig park. Vi som bor her forvalter og vedlikeholder området for byens befolkning, sier Andresen.

Grensekos

Kolonistene er glade for at flere legger turen innom grusveiene mellom de bittesmå trehusene. Skoleklasser, barnehagebarn og beboere i nabolaget, turgåere fra sykehjemmet like ved og folk som vil ha en urban søndagstur. De synes ikke det er noe problem at det blir for tett eller for folksomt. Man kan fint være alene her, om man ønsker det. – Hvis jeg ligger i hengekøya og lar være å løfte blikket når noen går forbi, da skjønner de fleste at jeg vil være i fred, sier Andresen. Folk respekterer at skillet mellom det offentlige går ved hekken. – Men når du fyller den hekken med fantasidyr, så signaliserer du jo at du vil ha kontakt, ler han.

Fakta om etterstad Kolonihager

• Ligger like ved Kværnerhøyden.

• Etablert ca. 1908

• 88 parseller på 150 kvadrat – med maks 28 kvadrat store hytter.

• Ikke fredet, men på Byantikvarens gule liste.

• Åpent for publikum fra 09-21 fra 1. april til 31. oktober.

• Arrangerer loppemarked i mai og åpen dag med konserter og omvisning siste lørdag før skoleferien.

• Alle kan sette seg på venteliste for hytte i Oslos kolonihager. Det tar imidlertid mellom 10 og 15 år å få kjøpt en.